Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.

Innfører nye behandlingsmetoder til pasienter med blærekreft

To nye metoder for behandling av ulike typer blærekreft innføres nå i norske sykehus. I sitt møte 26. mai sa Beslutningsforum ja til innføring av både Balversa som monoterapi og Padcev i kombinasjon med Keytruda for disse pasientene.

Publisert 26.05.2025

Enfortumabvedotin (Padcev) innføres i kombinasjon med pembrolizumab (Keytruda) til førstelinjebehandling av voksne pasienter med ikke-resekterbar eller metastatisk urotelial kreft som er kvalifisert for platinabasert kjemoterapi. 
 

Videre innføres erdafitinib (Balversa) som monoterapi til behandling av voksne pasienter med inoperabelt eller metastatisk urotelialt karsinom med spredning og som ikke lar seg operere. Dette gjelder for pasienter som har fått minst én tidligere behandlingslinje som inneholder en PD-1- eller PD-L1-hemmer.  

Det tredje og siste legemiddelet som blir innført i denne runden er en ny formulering av kalsiumglukonat (Zeltacin)  til behandling av akutt symptomatisk hypokalsemi. Akutt symptomatisk hypokalsemi er en tilstand hvor kroppen har et svært lavt kalsiumnivå i blodet, og som fører til symptomer. Det er viktig å behandle raskt for å unngå alvorlige komplikasjoner.  

Innføres ikke 

Seks nye behandlingsmetoder fikk nei i denne runden. 

Fosdenopterin (Nulibry) innføres ikke til behandling av pasienter med molybden kofaktormangel  type A.  Samme legemiddel var oppe til beslutning i januar i år. Da sa Beslutningsforum nei fordi prisen var altfor høy i forhold til dokumentert klinisk nytte. Nye prisforhandlinger har dessverre ikke gitt tilstrekkelig reduksjon i pris.  

  • Selv med den høye betalingsvilligheten vi har i ordninger for særskilt små pasientgrupper med svært alvorlig tilstand, og en lavere pris fra leverandør, er kostnaden fortsatt betydelig over det som står i et rimelig forhold til effekten, sier Terje Rootwelt, leder for Beslutningsforum. 

Legemiddelet ivosidenib (Tibsovo) var oppe til vurdering for to ulike indikasjoner innen leukemi og galleveiskreft.  Begge fikk nei i denne runden fordi prisen var for høy i forhold til dokumentert klinisk nytte. Beslutningsforum ber Sykehusinnkjøp om å gjenoppta prisforhandlinger med leverandør. 

I disse to sakene er det gjort felles nordisk metodevurdering gjennom JNHB. Både Sverige og Danmark har også sagt nei til innføring basert på de felles vurderingene.  
 
Videre ble metoxyfluran (Penthrox) besluttet ikke innført til akutt smertelindring ved moderate til sterke smerter som følge av traume hos voksne pasienter som er ved bevissthet. Det finnes alternativ smertebehandling som er langt rimeligere. 

Vadadustat (Vafseo) innføres heller ikke til behandling av symptomatisk anemi i forbindelse med dialyseavhengig kronisk nyresykdom (CKD) hos voksne. 

  • Vi ser ikke at det er dokumentert fordeler med vadadustat som kan tilsi at behandlingen kan ha en høyere pris enn lignende innførte behandlingsalternativer. Vi ber Sykehusinnkjøp om å gå i nye forhandlinger med leverandøren,  sier Rootwelt. 

Test 

Av metoder som ikke er legemidler, som var oppe til vurdering var Stockholm3 – en test til beregning av risiko for prostatakreft. Testen ble besluttet ikke innført fordi det er usikkerhet knyttet til både dokumentasjonen av effekt og sikkerhet samt klinisk behov for metoden. 

Organdonasjon 

Beslutningsforum gikk også gjennom evalueringsrapporten av organdonasjon med bruk av normoterm regional perfusjon (NRP) hos pasienter som dør av hjerte- og åndedrettsstans når livsforlengende behandling avsluttes (cDCD, controlled donation after circulatory death). 

Lenke her til evalueringsrapport for Organdonasjon (ID2017_100)(PDF)

Det var Beslutningsforum som i 2021 godkjente cDCD som metode forutsatt at metoden ble evaluert etter å ha vært i bruk i to år. 

Evalueringen som nå er gjennomført, viser at implementering av cDCD som metode har vært vellykket og bør videreføres. Beslutningsforum støtter denne konklusjonen. Evalueringen omtaler også noen elementer som bør vurderes endret, som vil bli fulgt opp.  

Metoden har vært benyttet i alle helseregioner og ved både store og mindre helseforetak. Den har vist seg å være teknisk gjennomførbar, og spørreundersøkelser viser at pårørende og involvert helsepersonell har følt seg godt ivaretatt. 

Stadig flere land tar cDCD i bruk som metode. Fra januar til oktober 2024 har Sverige gjennomført 41 cDCD, Finland 22 og Danmark 24 cDCD-prosedyrer. I 2023 var antallet i Sverige 68, Finland 22 og for Danmark én gjennomført cDCD-prosedyre. Norge gjennomførte 18 i 2023, og per 19. desember 2024 10 cDCD-prosedyrer. 

Metoden som oftest benyttes ved organdonasjon, omtales som «Donation after Brain Death (DBD)» og innebærer at pasientene med irreversibelt opphør av hjernefunksjon erklæres døde mens de ligger på̊ respirator. Ifølge evalueringen oppfattes cDCD som et viktig tilskudd til DBD som gjør det mulig å frembringe flere transplantable organer og at flere kan få oppfylt sitt ønske om donasjon.  

 

Oversikt over alle beslutningene