Representerer klinikerne i Beslutningsforum
Espen Christoffer Skarsvåg er gastroenterolog ved Sjukehuset Nordmøre og Romsdal. Han og Torgeir Hoff Skavøy, leder av Norsk forening for allmennmedisin og spesialist i allmennmedisin, har vært klinikerrepresentanter i Beslutningsforum i seks måneder.
– Jeg visste ikke helt hva jeg gikk til da jeg takket ja, men gikk inn med et åpent sinn og en forventning om å lære noe nytt om prosessene rundt innføring av nye metoder i spesialisthelsetjenesten, sier Skarsvåg.
Da regjeringen la frem prioriteringsmeldingen i fjor, ble det klart at Beslutningsforum skulle utvides med to representanter fra klinikersiden, én allmennlege og en spesialist fra sykehus.
Skarsvåg forteller at de seks første månedene har vært både interessante og lærerike.
– Det jeg visste på forhånd er det jeg har lest i media, hvor det ofte er nei-beslutningene som får oppmerksomhet, i tillegg til at det ofte blir vist til at Sverige og Danmark er tidligere ute enn Norge med å innføre behandlingen.
Dette inntrykket har imidlertid endret seg.
– Jeg opplever at grunnholdningen er at man ønsker å si ja. Norge innfører også flere behandlinger før våre naboland. I tillegg er det et veldig grundig forarbeid fra flere instanser før hvert møte, med en stor mengde sakspapirer. Så det er et grundig arbeid som ligger bak hver enkelt beslutning, påpeker Skarsvåg.
Gode diskusjoner
Også Torgeir Hoff Skavøy trekker frem at sakene som legges frem er grundig utredet og innstillingene som kommer er godt begrunnet.
– Mulighetsrommet til å endre noe i møtene er begrenset. Samtidig er det gode diskusjoner, som viser at alle i Beslutningsforum er sitt ansvar bevisst og forvalter det godt. Som kliniker er det lærerikt å få innsikt i underlaget, og prosessene som pågår, sier han.
Gastroenterolog Skarsvåg trekker frem at i hverdagen som kliniker er man mest opptatt av å gi god behandling til den enkelte pasient, og reflekterer nødvendigvis ikke så mye over prisen.
– Men som klinikerrepresentant i Beslutningsforum er du nødt til å heve blikket og sette deg inn i det helseøkonomiske perspektivet. Jeg har blitt bevisst på at ethvert møte der vi innfører ny behandling, medfører en økning i helsebudsjettene. Spesielt nå som Helse Møre og Romsdal, der jeg jobber, står overfor innsparinger på nærmere én milliard kroner de neste årene.
Mange kreftbehandlinger
Gastroenterologen forteller at han prøver å ha det helhetlige blikket på sakene, men at det ikke alltid er like enkelt å vite hvilken hatt han skal ha på seg.
– Når det for eksempel diskuteres en kostbar medisin på ett område, vet jeg at klinikere innen andre fagfelt sannsynligvis vil synes den er for dyr. Jeg ser jo også at det er veldig mange behandlinger til kreft, mens det for eksempel ikke har vært noen behandlinger innenfor psykiatri i de møtene jeg har deltatt i, sier han og legger til:
– Jeg jobber stadig med å finne en gyllen middelvei. Det første halvåret har vært mest læring og å få kunnskap om hvordan prosessene foregår.
Allmennlege-perspektivet i spesialisthelsetjenesten
Klinikerrepresentantene i Beslutningsforum er observatører uten stemmerett. Skarsvåg opplever at de er tatt inn for å skape åpenhet rundt prosessene.
– Jeg får flere spørsmål fra både kollegaer og andre om Beslutningsforum, og da svarer jeg så ærlig jeg kan uten å avsløre konfidensiell informasjon.
Allmennspesialist Hoff Skavøy påpeker at det er begrenset hva én kliniker kan utrette i Nye metoder-systemet.
– Samtidig håper og tror jeg at vi har hatt en betydning, og at vi i fremtiden skal kunne belyse viktige sider ved noen av sakene som vil kunne ha betydning for de beslutningene som tas, sier han.
Sakene i Beslutningsforum dreier seg om behandlinger i spesialisthelsetjenesten. Som allmennlege i Beslutningsforum har Hoff Skavøy med seg en annen innfallsvinkel.
– Mange av sakene vi behandler er høyt spesialiserte og er ofte behandlinger til noen få. Likevel har allmennlegene en viktig rolle i de fleste pasienter liv. Verdien av å se pasienten gjennom et langt liv, og trekke frem perspektiver som handler om noe annet enn kvalitetsjusterte leveår, terskelverdi og kost/nytte kan kanskje noen ganger være bra, sier han og legger til:
– Samtidig skal det sies at vi så langt har behandlet noen saker som mer eller mindre direkte påvirker allmennlegens oppfølging av en del sykdommer. Det er også godt mulig at allmennlegene i fremtiden skal ha en enda sterkere rolle i oppfølgingen av en del pasienter med avansert sykdom.