Videreutvikling av Nye metoder: Dette er arbeidsområdene

​​​​

Nå har Helse- og omsorgsdepartementet fått en statusrapport, som viser hvordan de ulike aktørene og Nye metoder jobber videre med forbedringene.

– Vi jobber kontinuerlig med å videreutvikle systemet for Nye metoder. Statusrapporten som vi leverer til Helse- og omsorgsdepartementet i dag, er et solid og godt steg på veien, sier administrerende direktør i Helse Vest RHF og leder av Beslutningsforum, Inger Cathrine Bryne.

Du kan lese hele statusrapporten her​​ med vedlegg 1, vedlegg 2​, vedlegg 3, vedlegg 4 og vedlegg 5.

Det er de fire regionale helseforetakene i Norge, i samarbeid med Statens legemiddelverk, Folkehelseinstituttet, Sykehusinnkjøp HF og Helsedirektoratet, som overleverer statusrapporten for videreutviklingsarbeidet. Statusrapporten kommer etter at Stortinget ba om en evaluering av Nye metoder. Helse og omsorgsdepartementet (HOD) ga de regionale helseforetakene oppdraget videre gjennom oppdragsdokumentet for 2022, der Helse Vest RHF har fått ansvaret for å samordne dette arbeidet.

Tiltak innen åtte områder

Her er hovedarbeidsområdene fra rapporten:

1. Utvikle rammer for sterkere referansegruppe
2. Utarbeide en prosessveileder for arbeidet i systemet
3. Utarbeide et strategisk dokument for videreutviklingen av systemet
4. Raskere saksbehandling (legemidler)
5. Økt involvering av medisinske fageksperter/fageksperter
6. Kriterier for hvilke metoder, andre enn legemidler, som skal prioriteres for vurdering i Nye metoder på nasjonalt og lokalt nivå
7. Økt brukerinvolvering
8. Tiltak som gjelder oppdatering av nasjonale faglige retningslinjer og veileder

– Det er mange aktører som har gjort en stor innsats i arbeidet med å videreutvikle Nye metoder – blant annet fagfolk i både Statens legemiddelverk, Folkehelseinstituttet, Helsedirektoratet, Sykehusinnkjøp, industriforeningen Melanor, bransjeforeningen LMI (Legemiddelindustrien) og sekretariatet for Nye metoder. I tillegg har Nye metoder sine brukerrepresentanter bidratt med verdifulle innspill til forbedring. Arbeidet er fortsatt i prosess, og denne statusrapporten er derfor ikke en endelig pakke med tiltak, men noe vi skal jobbe med videre framover, understreker Bryne.

Forbedring innenfor rammene

Framover vil Nye metoder jobbe med videreutvikling innenfor de rammene som gjelder for systemet. Samtidig er det noen faktorer som ligger utenfor selve systemet.

– Vi har et godt system for prioritering, innføring og lik tilgang av nye legemidler og metoder i Norge. Det gjøres en veldig god jobb av mange aktører allerede i dag, sier Bryne og fortsetter:

–  Men vi må regne med at det også framover kan oppstå situasjoner der vi dessverre ikke kan oppnå raskere tilgjengelighet for pasientene basert på kun raskere saksbehandling. Det skjer for eksempel når leverandøren stiller et priskrav, der pris veid opp mot nytte ikke oppfyller prioriteringskriteriene vi følger, nemlig nytte, alvorlighet og ressursbruk.

Tidligere forbedringsarbeid

Statusrapporten er en fortsettelse av oversikten som Helse- og omsorgsdepartementet fikk i mai 2022. Det er også gjort mye før 2022, og en oversikt over dette finner du her. Det ble sendt inn fra Nye metoder i forbindelse med selve evalueringen av Nye metoder.

På nettsiden til Nye metoder ligger en mer detaljert oversikt over videreutviklingsarbeidet.

Fakta om Nye metoder

• Nye metoder er et prioriteringssystem. Beslutningsforum beslutter hvilke nye behandlingsmetoder og legemidler spesialisthelsetjenesten i Norge kan bruke.
• Stortinget har sluttet seg til tre kriterier for hvordan sykehusenes budsjetter skal prioriteres i møte med nye metoder. De tre kriteriene er alvorlighet av sykdommen, nytte/effekt av behandlingen og ressursbruk/pris. Det er prioriteringsmeldingen fra 2016 som danner grunnlaget for jobben Beslutningsforum skal gjøre: St. 34 (2015–2016) - regjeringen.no
• Den økonomiske rammen til spesialisthelsetjenesten er fast, og det kommer ikke mer penger over statsbudsjettet ved et ja i Beslutningsforum. Dermed vil et ja til et nytt legemiddel eller ny metode samtidig gjøre at det blir mindre til behandling av andre pasientgrupper.
• Det er de fire administrerende direktørene i de regionale helseforetakene i Norge som sammen utgjør Beslutningsforum. Nå er lederen for Beslutningsforum administrerende direktør i Helse Vest, Inger Cathrine Bryne.
• Svært mange av disse medikamenter leveres av kun ett firma som har monopol, som fører til at de kan kreve høye priser. Når et firma med monopol krever svært høy pris, kan ikke legemiddelet/metoden bli innført hvis prisen er altfor høy vurdert opp mot de tre prioriteringskriteriene (nytte/effekt av behandlingen, ressursbruk/pris og alvorlighet av sykdommen).
• Før en metode/medisin kommer opp i Beslutningsforum, så er den grundig vurdert i forkant. Det er en rekke aktører som spiller en viktig rolle i denne prosessen, som for eksempel fagfolk på sykehusene, Statens legemiddelverk, Helsedirektoratet, Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet og Folkehelseinstituttet. Sykehusinnkjøp er ansvarlig for å gjennomføre prisforhandlinger, som også inngår i beslutningsgrunnlaget. På den måten får Beslutningsforum samlet sett et beslutningsgrunnlag som er solid og godt.
• Her er ansvarsfordelingen i systemet rundt Nye metoder:
1. ​​Bestillerforum går igjennom innkomne forslag og metodevarsler, prioriterer og beslutter hvilke  som går til nasjonal metodevurdering og hvilken type metodevurdering som skal utføres.
2. Statens legemiddelverk og Folkehelseinstituttet utfører metodevurderinger.
3. Bestillerforum går gjennom rapportene etterpå - og tar stilling til om de er klare til å sendes til beslutning.
4. Sykehusinnkjøp HF har ansvaret for prisforhandlingene med leverandørene.
5. Utredningen fra Statens legemiddelverk eller Folkehelseinstituttet og forhandlingsresultatet legges fram for Beslutningsforum.
6. Beslutningsforum tar den endelige avgjørelsen på om legemiddelet kan innføres i spesialisthelsetjenesten eller ikke.​

​