logo Nye metoder

Bakgrunn: Hvorfor har vi Nye metoder?

De regionale helseforetakene har ansvar for Nye metoder, et felles system for å beslutte hvilke metoder som kan tilbys i spesialisthelsetjenesten. Nye metoder er et prioriteringsverktøy.

Nye metoder er et nasjonalt system for innføring og utfasing av metoder i spesialisthelsetjenesten. Det er de regionale helseforetakene som eier Nye metoder og Stortinget har fra 1.1.2020 vedtatt å lovfeste at de regionale helseforetakene skal sørge for et felles system for å beslutte hvilke metoder som kan tilbys i spesialisthelsetjenesten. Det ble samtidig vedtatt å ta inn en presisering av de tre prioriteringskriteriene i lovverket. (Les mer om: Spesialisthelsetjenesteloven og Stortingets behandling av lovendringene).

Hvorfor et system som Nye metoder?


Systemet er etablert for å:

  • Gi pasienter trygghet for at metoder som innføres er vurdert med hensyn til effekt og sikkerhet
  • Understøtte likeverdig og rask tilgang til nye og innovative metoder
  • Vise nytte og ressursbruk for nye metoder sammenliknet med eksisterende behandling
  • Bidra til revurdering av eksisterende metoder når det er tvil om metodens nytte eller sikkerhet
  • Fremskaffe et kvalitetssikret grunnlag for prioritering og beslutning
  • Gi transparente prioriteringer og beslutninger

Nye metoder - et prioriteringsverktøy

 

Gode helsetjenester krever gode prioriteringer. De medisinske mulighetene er store og blir stadig større. Ny kunnskap, teknologi og behandling gjør det mulig å gi et stadig bedre tilbud. Å skape et godt, rettferdig og likeverdig fordelt helsetilbud innenfor de ressursene vi har krever tydelige prioriteringer. Klare verdier og krav til prioritering skaper effektive og forutsigbare systemer, og skaper tillit hos pasientene og i befolkningen.

                                                           Prioriteringsmeldingen Meld. St. 34 (2015-2016)

 

Prioritering kom på den politiske agendaen i løpet av 1980-tallet. Det var et økende misforhold mellom hva som var medisinsk teknisk mulig og ressurser til rådighet. Dette er blant annet redegjort for i tre statlige utredninger, NOU-er, fra henholdsvis 1987, 1997 og 2014. I 2015 kom også rapporten «På ramme alvor» fra en arbeidsgruppe (Magnussen et. al.) nedsatt av Helse- og omsorgsdepartementet.

Stortingsmeldingen «Verdier i pasientens helsetjeneste — Melding om prioritering» Meld. St. 34 (2015–2016) ble fremlagt i juni 2016 og fikk tilslutning fra et samlet Storting. Meldingen beskriver tre prioriteringskriterier som skal gjelde i norsk helsetjeneste. Alle tiltak i helsetjenesten skal vurderes ut fra disse:

  • Nyttekriteriet: Et tiltaks prioritet øker i tråd med den forventede nytten av tiltaket
  • Ressurskriteriet: Et tiltaks prioritet øker desto mindre ressurser det legger beslag på
  • Alvorlighetskriteriet: Et tiltaks prioritet øker i tråd med alvorligheten av tilstanden

Prioriteringskriteriene skal vurderes samlet og veies mot hverandre. Skjønnsmessige vurderinger skal inngå i en totalvurdering av tiltak. Dette er særlig knyttet til vurderinger av usikkerhet ved dokumentasjonen og samlede budsjettkonsekvenser.

Beslutningene skal være kunnskapsbaserte og vurderingene i Nye metoder skal sikre lik prioritering og vurdering av metoder på tvers av pasientgrupper.

 

Systembeskrivelse - et bakgrunnsdokument

I forbindelse med etableringen av Nye metoder, tidligere «Nasjonalt system for innføring av nye metoder i spesialisthelsetjenesten», i 2013 utarbeidet alle aktørene en felles systembeskrivelse.

Nye metoder har utviklet seg siden systembeskrivelsen ble laget, og den kan således kun brukes som et bakgrunnsdokument for etableringen. Informasjonen som presenteres under "Om systemet" her på nettsidene inneholder oppdaterte beskrivelser av Nye metoder som system. Den som ønsker å se på bakgrunnsdokumentet fra 2013, finner systembeskrivelsen her (norsk). Det finnes også en engelsk versjon.

 

Prosesskart

Et diagram over et hus

 

 Last ned prosesskartet (PDF) v 27.02.2024

Sist oppdatert 27.02.2024