Tidsbruken i Nye metoder går ned
Saksbehandlingstiden går ned for saker som er behandlet etter at nye tiltak ble innført i 2023. Dette viser årsrapporten for Nye metoder i 2025.
Foto: Helse Midt RHF
For oppdrag med metodevurdering og tilhørende prisnotat, var den samlede tidsbruken i gjennomsnitt 382 dager fra legemiddelet fikk markedsføringstillatelse (MT) i Norge til det forelå en førstegangsbeslutning i Beslutningsforum. Dette viser oversikten over alle saker der leverandørene selv har anmodet at saken skal behandles i Nye metoder. I fjor viste årsrapporten at tidsbruken for alle typer oppdrag var på 481 dager.
– Vi er opptatt av å gi pasienter tilgang til nyttig behandling så raskt som mulig og vi arbeider hele tiden med å korte ned saksbehandlingstiden i Nye metoder. Det er gledelig å se at tidsbruken går ned etter at vi innførte den nye ordningen i 2023, sier leder i Beslutningsforum, Jan Frich.
Les hele årsrapporten her: Nye metoder - Årsoppsummering 2025
Tiltak for redusert saksbehandlingstid
I 2023 ble det innført flere tiltak for å redusere saksbehandlingstiden i Nye metoder:
- PD(L)1 ordningen: Forenklet prosess for vurdering av nye indikasjoner for PD1- og PD-L1-hemmere (Beslutningsforum 11.12.2023 – sak 143-23).
- Tidlig faglig vurdering av sammenlignbarhet: Forenklet prosess for legemidler som kan vurderes som sammenlignbare med allerede innførte legemidler til samme indikasjon (Bestillerforum 19. juni 2023 – sak 113-23).
- Anmodning om vurdering av legemidler fra leverandør: Overgang fra å ta utgangspunkt i metodevarsler, til anmodning om vurdering av legemidler fra leverandørene (Beslutningsforum 24. april 2023 – sak 051-2023)).
Leverandørers tidsbruk
Direktoratet for medisinske produkter (DMP) holder seg godt innenfor målet om å gjennomføre metodevurderinger på 180 dager, med et gjennomsnitt på 133 dager for oppdrag med metodevurdering og tilhørende prisnotat i perioden fra 2024. Sykehusinnkjøp bruker 11 dager i gjennomsnitt på sin saksbehandling, mens RHF-ene bruker i snitt 39 dager på gjennomgang og forberedelse til Beslutningsforum.
– Leverandørene bruker i snitt 135 dager fra et legemiddel får MT til dokumentasjonen er mottatt hos DMP, og i snitt må det ventes 73 dager fra leverandør på ytterligere dokumentasjon. Leverandøren står også for en betydelig andel av tidsbruken, påpeker Frich.
Ryddejobb
I 2025 har er det gjort en stor ryddejobb for å få avsluttet gamle saker som har ligget lenge i systemet, for eksempel i påvente av levering av dokumentasjon fra leverandør, eller at legemiddelet ikke har fått MT. Når det fattes en beslutning i slike gamle saker, vil gjennomsnittstiden i saksbehandlingstiden gå opp. Dette er grunnen til tidsbruken for alle typer saker i 2025 er høyere enn i fjor, med et gjennomsnitt på 582 dager fra MT til beslutning på alle oppdrag basert på både metodevarslinger og anmodninger. Median tid saksbehandlingstid er 338 dager.
Ordninger for forenklet prosess
Det er gjort andre tiltak for å redusere tidsbruken: PD(L)1-ordningen og ordningen med tidlig faglig vurdering. Disse sakstypene krever ikke en metodevurdering, men kun et prisnotat. Tiden fra markedsføringstillatelse til beslutning for disse sakene ligger på 65 dager (PD-(L)1-ordningen) og 154 dager (ordningen for tidlig faglig vurdering).
– Disse ordningene forenkler prosessene og frigjør kapasitet til å behandle andre saker i Nye metoder – spesielt hos Direktoratet for medisinske produkter som gjør metodevurderingene. Dette er helt nødvendig da flere saker er mer komplekse og krever mer ressurser enn før, avslutter Frich.
Ulike typer oppdrag
Når Bestillerforum gir et oppdrag, vurderer de hva Nye metoder trenger for å ta en god beslutning. Ikke alle legemidler trenger en like omfattende vurdering. Bestillerforum gir oftest følgende typer oppdrag:
- Oppdrag om metodevurdering (lenke) med tilhørende prisnotat.
- Oppdrag om prisnotat basert på at legemidlet er meldt inn i PD(L)1-ordningen (lenke).
- Oppdrag om prisnotat basert tidlig faglig vurdering av sammenlignbarhet (lenke).
- Oppdrag om prisnotat etter at Bestillerforum i den enkelte sak har vurdert at det, av ulike grunner (andre enn i punkt 2 og 3), er hensiktsmessig og/eller tilstrekkelig som beslutningsgrunnlag.