Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.

Hva er Nye metoder?

Nye metoder er et felles prioriteringssystem for å beslutte hvilke behandlings­metoder som kan tilbys i spesialist­helsetjenesten. Her finner du en oversikt over hvordan Nye metoder fungerer, hvem som deltar og hva som skjer i de ulike fasene.

Nye metoder bygger på prioriteringskriteriene Stortinget har fastsatt: nytte, ressursbruk og alvorlighet. Målet er å sikre at alle pasientgrupper får en rettferdig, trygg og likeverdig tilgang til nye behandlingsmetoder – uavhengig av faktorer som eksempelvis bosted, økonomi eller medieoppmerksomhet om saken.   

Før en metode tas i bruk, vurderes den nøye med hensyn til effekt og sikkerhet, slik at pasientene kan være sikre på at innførte metoder er trygge og gir reell verdi. I tillegg måles forholdet mellom merkostnad og mereffekt, altså hvor mye det koster å oppnå et godt leveår med den nye behandlingen, sammenlignet med dagens standardbehandling. Dette vurderes deretter opp mot myndighetenes betalingsvillighet, som avhenger av alvorligheten for sykdommen.    

Det er Beslutningsforum som tar den endelige beslutningen om en metode innføres eller ikke. Deres oppgave er å prioritere og å bidra til at helsetjenesten bruker ressursene Stortinget har bevilget på best mulig måte.   

Beslutningene i Nye metoder tas på gruppenivå. Hvilken behandling den enkelte pasient skal få, vurderes av helsepersonell innenfor rammen av etablerte og tilgjengelige behandlingstilbud.  

Stortinget bestemte fra 1. januar 2020 at de regionale helseforetakene skal ha ett felles system for å avgjøre hvilke metoder som kan brukes i spesialisthelsetjenesten. Nye metoder er derfor et nasjonalt system, eid av de regionale helseforetakene. Stortinget vedtok samtidig å ta inn en presisering av de tre prioriteringskriteriene i lovverket.  

Systemet er etablert for å:  

  • gi pasienter trygghet for at metoder som innføres, er vurdert med hensyn til effekt og sikkerhet. 
  • understøtte likeverdig og rask tilgang til nye og innovative metoder. 
  • vise nytte og ressursbruk for nye metoder sammenlignet med eksisterende behandling. 
  • bidra til rå revurdere eksisterende metoder når det er tvil om metodens nytte eller sikkerhet. 
  • skaffe et kvalitetssikret grunnlag for prioritering og beslutning. 
  • gi transparente prioriteringer og beslutninger. 

Prosesskart i høyoppløselig versjon: Nye Metoder Prosesskart.pdf
 
En ny behandlingsmetode i spesialisthelsetjenesten må gjennom flere ledd før den blir besluttet innført eller ikke innført: Fra en anmodning fra leverandør, via Bestillerforum som beslutter om det skal bestilles en metodevurdering fra Direktoratet for medisinske produkter (DMP), eller om det kun skal bestilles et prisnotat fra Sykehusinnkjøp. Hvis det er bestilt, så leverer DMP en metodevurdering og Sykehusinnkjøp forhandler om pris med leverandør. Når dette er gjort sendes saksgrunnlaget over til RHF-ene og sekretariatet for Nye metoder, som forbereder saken før Beslutningsforum. I Beslutningsforum besluttes det om metoden innføres eller ikke innføres i spesialisthelsetjenesten.  

Prioritering kom på den politiske agendaen i løpet av 1980-tallet som følge av det var økende misforholdet mellom hva som var medisinsk teknisk mulig og ressurser til rådighet. Dette er blant annet redegjort for i tre statlige utredninger, NOU-er, fra henholdsvis 1987, 1997 og 2014. I 2015 kom også rapporten «På ramme alvor» fra en arbeidsgruppe (Magnussen et. al.) nedsatt av Helse- og omsorgsdepartementet.  

Stortingsmeldingen «Verdier i pasientens helsetjeneste — Melding om prioritering» Meld. St. 34 (2015–2016) ble fremlagt i juni 2016 og fikk tilslutning fra et samlet Storting. Meldingen beskriver tre prioriteringskriterier som skal gjelde i norsk helsetjeneste. Alle tiltak i helsetjenesten skal vurderes ut fra disse: 

  • Nyttekriteriet: Et tiltaks prioritet øker i tråd med den forventede nytten av tiltaket 
  • Ressurskriteriet: Et tiltaks prioritet øker desto mindre ressurser det legger beslag på 
  • Alvorlighetskriteriet: Et tiltaks prioritet øker i tråd med alvorligheten av tilstanden 
     

Prioriteringskriteriene skal vurderes samlet og veies mot hverandre. Skjønnsmessige vurderinger skal inngå i en totalvurdering av tiltak. Dette er særlig knyttet til vurderinger av usikkerhet ved dokumentasjonen og samlede budsjettkonsekvenser. 

I 2025 kom det en ny prioriteringsmelding: Meld. St. 21 (2024 – 2025) Melding til Stortinget. Helse for alle: Rettferdig prioritering i vår felles helsetjeneste 

Denne prioriteringsmeldingen viderefører de tre prioriteringskriteriene nytte, ressurs og alvorlighet, men peker også på bemanning som en tydeligere del av ressurskriteriet, og adresserer utfordringer ved eksempelvis persontilpasset medisin.  

Vil du vite mer?

  1. Logo

    Beslutningsforum for nye metoder

    Beslutningsforum for nye metoder tar beslutninger om innføring og utfasing av metoder på nasjonalt nivå. Her finner du mer informasjon om Beslutningsforum.

  2. Form

    Bestillerforum for nye metoder

    Her finner du informasjon om hva Bestillerforum gjør, hvem som har ansvar for hva, hvem som sitter i forumet og sakspapirer fra møtene.
  3. Ikon

    Metodevurderinger

    Metodevurderinger er en viktig del av grunnlaget for beslutninger om behandlinger og legemidler i sykehusene. Her kan du lese om de ulike typene metodevurderinger
Medvirkning i Nye metoder
Regler for bruk av legemidler i ulike faser
Sist oppdatert 21.10.2026